Mon tro om stiftelsen har latt seg påvirke av det offerbildet Fjordman forsøker å tegne av seg selv og som har fått stor oppslutninger i det ulne politiske landskapet som befolkes av
innvandringsfiendtlige i forskjellige avskygninger? I ulike fora pågår det nemlig et kontinuerlig arbeid med å redusere Fjordman til en
misforstått, feiltolket og misbrukt «islamkritiker" som
urettmessig utsettes for stigmatisering og som derigjennom fratas sin ytringsfrihet. Disse forvrengningene, der man
forsøker å benekte Fjordmans åpenbare rasistiske og fascistoide argumenter, bygger ofte på bisarre former for argumentasjon.
Et eksempel på det siste kan hentes fra en erketypisk tråd som gikk i Verdidebatt.no sist helg. Her ble det blant annet fremmet påstander om at når
Fjordman tar til orde for deportasjon av muslimer fra Europa, skal han ha i
tankene en ikke-voldelig
form for deportasjon (!). (Deportasjon betyr jo forvisning gjennom bruk av
tvang. Hadde Fjordman forestilt seg muligheten av folkeforflytningsprogrammer
som baserte seg på frivillighet, ville han selvsagt vært nøye med å velge et
annet ord).
Fjordman er ingen ensom ulv som står maktesløs
ovenfor en fordømmende norsk offentlighet. Etter 22/7 har han neppe blitt avvist i noen av de avisredaksjonene måtte ha henvendt seg til her til lands. Framfor alt er han en betydningsfull figur i et større
internasjonalt nettverk. Hver gang han poster et blogginnlegg, blir det distribuert
over alt og til og med oversatt fra engelsk til flere andre språk.
At Fjordmans posisjon i dette nettverket har blitt sterkere og bredere etter
22/7, ikke minst fordi han har blitt gitt en sentral plass i det
ultrakonservative Front
Page Magazine i USA, gjør argumentet om tilsvarsrett ennå dårligere.
Noe annet er at Fjordman ikke akkurat har brukt
tilsvarsretten på en god måte. Det han i første rekke har blitt kritisert for
er at han (1) slutter seg hvit-makt ideologier og tanken om «rase-rene»
territorier, (2) gir uttrykk for åpenbart fascistoide ideer om
Europas muslimske befolkningen (deportasjon) og om dagens europeiske politiske
eliter (kollaboratører og forrædere) og 3) at de to første punktene bygger opp om en virkelighetsforståelse der
fiendebildet er så absolutt og apokalyptisk at vold og terror på ingen måte
kan sies å være en ulogisk slutning, dersom det hele tas på alvor.
Til tross for at han har alle muligheter, har
Fjordman konsekvent unnlat å forsvare seg når det gjelder denne kritikken. I
stedet har han søkt rollen som offer for overgrep fra dem han selv har
karakterisert som den hvite, europeiske «rasens» forrædere. Skal man dømme
etter hvordan Fjordman har opptrådd i tiden etter 22/7, er det ingen grunn til
å vente at den bebudede bokutgivelse vil ha noen verdi som et tilsvar til
kritikken han har blitt utsatt for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar