Er Hege Storhaug en «urnordkvinne»?

Jeg er sannelig ikke sikker på hva Hege Storhaug prøver å si i sitt innlegg i Aftenposten (09.10.12) når hun skriver følgende:

«Min påstand er: Man skal lete lenge og vel for å finne en folkegruppe preget av mindre rasistiske holdninger enn urnordmenn. Vi er strengt oppdratt i likeverd mellom alle uansett bakgrunn – heldigvis».

Hun har ganske sikkert rett i at det norske samfunnet er mye mindre preget av diskriminering og rasisme enn mange andre. Men urnordmenn, hva er det? Begrepet er kanskje inspirert av Fjordmanns og ABBs retorikk om nordmenn som «urfolk», hva vet jeg? Uansett må vi gå ut fra at Storhaug tenker seg at vi står ovenfor et trekk ved nordmenn som har vært sentralt siden tidens morgen, upåvirket av skiftende forhold gjennom historien. Eller er fenomenet urnordmenn noe som har vokst fram gjennom dagens norske samfunn, for eksempel etter at storbønder og borgerskap ikke lenger så lett kunne gi uttrykk for rasistiske oppfatninger om husmenn og arbeidere, etter at man sluttet med tvangssterilisering av den reisende folkegrupper og etter at den voldsomme assimileringspolitikken ovenfor den samiske minoriteten ikke lenger var offisiell politikk?

Dersom det er et sentralt kjennetegn ved urnordmenn, slik Storhaug skriver, « … at individet settes i sentrum, ikke gruppe, religion og hudfarge», er hun dermed selv en urnordkvinne? Jeg er ikke helt sikker. Ser man nærmere på hva hun publiserer på Human Rights Service (HRS) sin hjemmeside (www.rights.no), er jeg slettes ikke det. 

Da flere representanter med innvandrerbakgrunn ble valgt inn i Oslo Arbeiderpartis bystyregruppe i fjor høst, hevdet hun at disse elleve individene (som f.eks. Prableen Kaur) ikke hadde andre formål med sitt politiske engasjement enn å sikre egne etniske interesser, i motsetning til de norske representantene som uselvisk skal være opptatt av å bygge sivilsamfunn og nasjonalt fellesskap. Til grunn for slike betraktninger ligger Storhaugs påstand om at folk med bakgrunn i land utenfor Europa er bærere av en «stammekultur».

Dette er dessverre bare noen få av mange eksempler på hvordan HRS fremmer et budskap der spesielt ikke-vestlige innvandrere systematisk framstilles gjennom et knippe stereotypier og fordommer. Variasjoner som knytter seg til generasjonsforskjeller, klasse og utdanning, geografiske opprinnelse, kultur og religion, politisk orientering, livsstils­valg, årsaker til migrasjon, grad av integrasjon osv. blir gjort til noe irrelevant.

Dersom man tar på alvor den dogmatiske virkelighetsoppfatningen som Storhaug gjør seg til talerør for, tegner det seg et bilde der innvandreres «kultur» dypest sett ikke kan forandres. I sin «essens» overføres den uendret fra generasjon til generasjon. Nå kan det faktisk være at når Storhaug har tanker om at det hele har med biologi og rase å gjøre. For så yndig presentert som "vår vertinne" for leserne av HRS sin blogg, lot Storhaug/Karlsen en journalist som blogger under pseudonymet Julia Caesar opplyse oss om at det pågår en masseimport av psykisk utviklingshemmede (dvs. afrikanere) til landet.  Her er det vel ikke akkurat likeverd mellom individer som settes i sentrum, eller hva? Tvert om er det reinspikka rasisme!