Rasisme i form av "knivskarpe kommentarer"?

Jeg har vært i en slags dialog med Hege Storhaug og Rita Karlsen i kommentarfeltene på Human Rights Service sine hjemmesider. Det har mildt sagt vært en selsom opplevelse. I forrige innlegg nevnte jeg at stiftelsen har publisert uttalelser som vanskelig kan karakteriseres som annet enn rent rasistiske. For leden oppdaget jeg at hjemmesiden deres (www.rights.no) har blitt oppgradert. I motsetning til tidligere, gis leserne nå anledning til å kommentere innleggene de poster. Derfor benyttet jeg anledningen til å konfrontere dem med artikkelen der afrikanere karakteriseres som psykisk utviklingshemmede. Dette gjorde jeg i en kommentar til et innlegg om «de andres» rasisme, skrevet av Hege Storhaug. Jeg skrev bl.a. følgende:

"Velkommen til Latesomlandet (Låtsaslandet)! sier vår vertinne Julia Caesar i dag. Hun inviterer oss til en rundtur i landet der ingenting er hva det synes å være der det er en dyd å late som og kriminelt å si sannheten". 

Dette skriver HRS redaksjonelt som en introduksjon til et essay som blant annet har følgende formuleringer under overskriften Massimport av utvecklingsstörda:

"Invandrare från Mellanöstern, Sydamerika, Syd- och Sydostasien har i snitt IQ 86. Invandrare från Afrika skiljer ut sig från alla andra invandrargrupper. De har en genomsnittlig IQ kring 70. Gränsen för utvecklingsstörning eller begåvningshandikapp går just där, vid IQ 70. Under IQ 70 betraktas man som utvecklingsstörd. När Låtsaslandet massimporterar människor från Afrika importerar vi alltså tiotusentals utvecklingsstörda individer från samhällen med en utvecklingsnivå som ligger hundratals år tillbaka i tiden jämfört med vår, människor som kommer från stamsamhällen och i många fall är funktionella analfabeter. Många av invandrarna från Mellanöstern och Afrika har dessutom psykiska och fysiska handikapp som en följd av inavel sedan flera generationer".

HRS vil kanskje hevde at dette er synspunkter som de selv ikke deler. I så fall framstår det som underlig at de uten noe som helst forbehold har publisert dette.

I utgangspunktet var jeg tilbøyelig til å tro at HRS sin redaksjon ikke hadde lest Julia Caesars lange tekst nøye nok før de publiserte den. Derfor ville jeg ikke ha blitt overrasket om de nå tok avstand fra de rasistiske påstandene og slik beklage at de hadde publisert dem. Men overrasket ble jeg. For Rita Karlsens hjelpeløse reaksjon var som følger:

Hvis du har problemer med Julia Caesars kvasse essayer, foreslår jeg at du slutter å lese dem. Hun har mange knivskarpe analyser og ditto knivskarpe kommentarer. Det anser jeg som et produkt av Sveriges politikk på innvandrings- og integreringsfeltet, samt hvordan media opptrer og hva de rapporterer.

Som svar på denne uttalelsen, postet jeg en ny kommentar: 

Så da er det altså bare å konkludere med at HRS mener at karakteristikken av afrikanere som psykisk utviklingshemmede er en «knivskarp analyse». Jeg burde kanskje ikke bli overrasket, men er det ikke oppsiktsvekkende at HRS på denne måten slutter seg til klart rasistiske utsagn? Noe annet er hvorfor Rita Karlsen åpenbart mener at jeg ikke bør lese tekster med synspunkter jeg ikke deler? Den forstår jeg ikke.

Rita Karlsen hadde i det følgende ikke mer å si enn dette:

Etter å ha lest en del av dine skriverier har jeg innsett at du konkluderer akkurat slik som du vil, helt uavhengig av om hva som er motargumenter. Når jeg foreslår at du slutter å lese Caesars essay, er det knyttet til det samme. Synspunkter en ikke deler burde være et godt utgangspunkt for debatt, men der er åpenbart ikke du.

Jeg deler altså ikke Julia Caesars rasistiske synspunkter. Men er det rimelig å forvente at jeg dermed skulle se bort fra dem? Som leserne kanskje vil legge merke til, er det ikke uten videre åpenbart hvilke «konklusjoner» og «motargumenter» Karlsen her refererer. Riktignok har jeg hevdet at Caesars utsagn er rasistiske. Men hvor er i så fall motargumentene? Det Karlsen kanskje ikke innser er at jeg når som helst er fullt beredt til å diskutere hvorvidt karakteristikken av afrikanere som psykisk utviklingshemmede representerer en «knivskarp analyse» eller ikke. Spørsmålet jeg nå satt igjen med var flere. Ett av dem var selvsagt på hvilket grunnlag HRS tilsynelatende forsvarer Julia Caesars rasistiske uttalelser? Følgelig tillot jeg meg å poste enda en kommentar:

I utgangspunktet hadde jeg håpet at dette essayet av Julia Caesar ble publisert av HRS ved en glipp. Etter Karlsens reaksjoner her, må jeg si at jeg er i tvil om det virkelig forholdt seg slik. Det burde være mulig å svare konkret på om HRS går god for følgende formulering eller ikke: «När Låtsaslandet massimporterar människor från Afrika importerar vi alltså tiotusentals utvecklingsstörda…». Mener Karlsen virkelig at dette er «knivskarp analyse»? I så fall hvilken saklig dekning mener hun det egentlig finnes for å hevde noe slikt?

Karlsen svarte da prompte:

 Jeg mener det er en knivskarp kommentar, og ville aldri ha uttalt meg slik.

Ja, så kommentaren var altså «knivskarp»? Jeg formulerte og postet nok en kommentar. Dette ble ikke akseptert av moderator, men lød i alle tilfelle slik:

Dette er ikke noe annet enn en ynkelig opptreden. Hvorfor er det så vanskelig å utvetydig ta avstand fra et utsagn som er klart rasistisk? Karlsen sier hun aldri ville ha uttalt seg slik Caesar gjør. Nei, men hva mener hun så om INNHOLDET i utsagnet? Det er det som er det avgjørende her, ikke hva slags formuleringer som er brukt. Dessuten, hva er det som er «knivskarpt» ved Julia Caesars utsagn? Hennes påstander er ikke noe annet enn løgnaktige og fordummende. At HRS ikke er villig til å ta avstand fra et klart rasistisk utsagn som de selv har videreformidlet er foruroligende og inngir ikke akkurat tillit.

Mens jeg skrev denne siste kommentarer, viste det seg at Hege Storhaug også hadde blandet seg inn med følgende innspill:

Selvsagt er alle Dagblad-ansatte ansvarlige for hver eneste formulering som kommer fra pennen til Marte Michelet. Det skulle bare mangle, ikke sant? Sånn som da Michelet sa at Steinar Lem ser på muslimske barn som ugress. Det ble visstnok kjøpt inn sjampis og greier i de ulike redaksjonslokalene, har jeg hørt.

Min siste kommentar hadde altså blitt avvist av moderator. Og det begynte å gå opp for meg at kommentarfeltet selvfølgelig var ment for menigheten av "urnordmenn". Selv om jeg nå måtte innse at jeg hadde status som inntrenger, tok jeg meg likevel den frihet og poste en kommentar til Storhaugs betraktninger: 

Sammenligningen med M. Michelets karakterisering av nå avdøde Steinar Lem er ikke bare søkt. Den vitner også om at Storhaug ikke forstår hva dette dreier seg om. Dersom det ble skrevet om Steinar Lem at han så på muslimske barn som ugress, er det selvfølgelig usaklig ytring. Men verken påstanden, eller at den angivelig skal ha foranlediget skåling i sjampanje i Dagbladets redaksjonslokaler, har noe som helst å gjøre med det jeg har tatt opp her. Saken dreier seg om at HRS videreformidlet en påstand om at afrikanere er mentalt tilbakestående. Caesars utfall rammer ikke en enkeltstående mann på bakgrunn av hans politiske standpunkter. Hun gir uttrykk for en grunnleggende nedvurdering av afrikanere gjennom å fremme usanne påstander om deres biologisk nedarvede egenskaper. Utsagnene er fullstendig generaliserende og er åpenbart ment å ramme alle med afrikansk opprinnelse, barn som voksne, kvinner som menn. Dersom ikke Storhaug ser hvilken forskjell det impliserer, må man virkelig stille spørsmål ved hennes dømmekraft og om hun over hodet har noen som helst forståelse for hva rasisme er. Det kan godt være at HRS ikke var på det rene med hva som faktisk stod skrevet i Caesars tekst. I så fall er det for så vidt greit. Når man samtidig i ettertid ikke er villig til å ta entydig avstand fra innholdet i teksten, er det svært mildt sagt ikke greit i det hele tatt.

Michelets sikkert uriktige uttalelser om Steinar Lem, skal altså være å sammenligne med karakteristikker av en hel folkegruppe som mentalt tilbakestående. I følge HRS er det første den nedrigste påstanden som tenkes kan, mens det siste altså er intet mindre enn en «knivskarp kommentar».