Jeg har vært i en slags dialog med
Hege Storhaug og Rita Karlsen i kommentarfeltene på Human Rights Service sine
hjemmesider. Det har mildt sagt vært en selsom opplevelse. I forrige innlegg
nevnte jeg at stiftelsen har publisert uttalelser som vanskelig kan
karakteriseres som annet enn rent rasistiske. For leden oppdaget jeg at
hjemmesiden deres (www.rights.no) har
blitt oppgradert. I motsetning til tidligere, gis leserne nå anledning til å
kommentere innleggene de poster. Derfor benyttet jeg anledningen til å konfrontere dem med artikkelen der afrikanere
karakteriseres som psykisk utviklingshemmede. Dette gjorde jeg i en
kommentar til et innlegg om «de andres» rasisme, skrevet av Hege
Storhaug. Jeg skrev bl.a. følgende:
"Velkommen
til Latesomlandet (Låtsaslandet)! sier vår vertinne Julia Caesar i dag. Hun
inviterer oss til en rundtur i landet der ingenting er hva det synes å være der
det er en dyd å late som og kriminelt å si sannheten".
Dette skriver HRS redaksjonelt som en
introduksjon til et essay som blant annet har følgende formuleringer under
overskriften Massimport
av utvecklingsstörda:
"Invandrare från Mellanöstern,
Sydamerika, Syd- och Sydostasien har i snitt IQ 86. Invandrare från Afrika
skiljer ut sig från alla andra invandrargrupper. De
har en genomsnittlig IQ kring 70. Gränsen för utvecklingsstörning eller
begåvningshandikapp går just där, vid IQ 70. Under IQ 70 betraktas man som utvecklingsstörd.
När Låtsaslandet massimporterar människor från Afrika importerar vi alltså
tiotusentals utvecklingsstörda individer från samhällen med en utvecklingsnivå
som ligger hundratals år tillbaka i tiden jämfört med vår, människor som kommer
från stamsamhällen och i många fall är funktionella analfabeter. Många av
invandrarna från Mellanöstern och Afrika har dessutom psykiska och fysiska
handikapp som en följd av inavel sedan flera generationer".
HRS vil kanskje hevde at dette er
synspunkter som de selv ikke deler. I så fall framstår det som underlig at de
uten noe som helst forbehold har publisert dette.
I utgangspunktet var jeg tilbøyelig
til å tro at HRS sin redaksjon ikke hadde lest Julia Caesars lange tekst nøye
nok før de publiserte den. Derfor ville jeg ikke ha blitt overrasket om de nå tok
avstand fra de rasistiske påstandene og slik beklage at de hadde publisert dem.
Men overrasket ble jeg. For Rita Karlsens hjelpeløse reaksjon var som følger:
Hvis du har problemer med Julia Caesars kvasse essayer, foreslår
jeg at du slutter å lese dem. Hun har mange knivskarpe analyser og ditto
knivskarpe kommentarer. Det anser jeg som et produkt av Sveriges politikk på
innvandrings- og integreringsfeltet, samt hvordan media opptrer og hva de
rapporterer.
Som svar på denne uttalelsen,
postet jeg en ny kommentar:
Så da er det altså bare å konkludere med at HRS mener at
karakteristikken av afrikanere som psykisk utviklingshemmede er en «knivskarp
analyse». Jeg burde kanskje ikke bli overrasket, men er det ikke
oppsiktsvekkende at HRS på denne måten slutter seg til klart rasistiske utsagn?
Noe annet er hvorfor Rita Karlsen åpenbart mener at jeg ikke bør lese tekster
med synspunkter jeg ikke deler? Den forstår jeg ikke.
Rita Karlsen hadde i det følgende ikke
mer å si enn dette:
Etter å ha lest en del av dine skriverier har jeg innsett at du
konkluderer akkurat slik som du vil, helt uavhengig av om hva som er
motargumenter. Når jeg foreslår at du slutter å lese Caesars essay, er det
knyttet til det samme. Synspunkter en ikke deler burde være et godt
utgangspunkt for debatt, men der er åpenbart ikke du.
Jeg deler altså ikke Julia Caesars
rasistiske synspunkter. Men er det rimelig å forvente at jeg dermed skulle se
bort fra dem? Som leserne kanskje vil legge merke til, er det ikke uten videre
åpenbart hvilke «konklusjoner» og «motargumenter» Karlsen her refererer.
Riktignok har jeg hevdet at Caesars utsagn er rasistiske. Men hvor er i så fall
motargumentene? Det Karlsen kanskje ikke innser er at jeg når som helst er
fullt beredt til å diskutere hvorvidt karakteristikken av afrikanere som
psykisk utviklingshemmede representerer en «knivskarp analyse» eller ikke.
Spørsmålet jeg nå satt igjen med var flere. Ett av dem var selvsagt på hvilket
grunnlag HRS tilsynelatende forsvarer Julia Caesars rasistiske uttalelser?
Følgelig tillot jeg meg å poste enda en kommentar:
I utgangspunktet hadde jeg håpet at dette essayet av Julia Caesar
ble publisert av HRS ved en glipp. Etter Karlsens reaksjoner her, må jeg si at
jeg er i tvil om det virkelig forholdt seg slik. Det burde være mulig å svare
konkret på om HRS går god for følgende formulering eller ikke: «När
Låtsaslandet massimporterar människor från Afrika importerar vi alltså
tiotusentals utvecklingsstörda…». Mener Karlsen virkelig at dette er «knivskarp
analyse»? I så fall hvilken saklig dekning mener hun det egentlig finnes for å
hevde noe slikt?
Karlsen svarte da prompte:
Jeg
mener det er en knivskarp kommentar, og ville aldri ha uttalt meg slik.
Ja, så kommentaren var altså
«knivskarp»? Jeg formulerte og postet nok en kommentar. Dette ble ikke
akseptert av moderator, men lød i alle tilfelle slik:
Dette er ikke noe annet enn en ynkelig opptreden. Hvorfor er det
så vanskelig å utvetydig ta avstand fra et utsagn som er klart rasistisk?
Karlsen sier hun aldri ville ha uttalt seg slik Caesar gjør. Nei, men hva mener
hun så om INNHOLDET i utsagnet? Det er det som er det avgjørende her, ikke hva
slags formuleringer som er brukt. Dessuten, hva er det som er «knivskarpt» ved
Julia Caesars utsagn? Hennes påstander er ikke noe annet enn løgnaktige og
fordummende. At HRS ikke er villig til å ta avstand fra et klart rasistisk
utsagn som de selv har videreformidlet er foruroligende og inngir ikke akkurat
tillit.
Mens jeg skrev denne siste
kommentarer, viste det seg at Hege Storhaug også hadde blandet seg inn med
følgende innspill:
Selvsagt er alle Dagblad-ansatte ansvarlige for hver eneste
formulering som kommer fra pennen til Marte Michelet. Det skulle bare mangle,
ikke sant? Sånn som da Michelet sa at Steinar Lem ser på muslimske barn som
ugress. Det ble visstnok kjøpt inn sjampis og greier i de ulike
redaksjonslokalene, har jeg hørt.
Min siste kommentar hadde
altså blitt avvist av moderator. Og det begynte å gå opp for meg at kommentarfeltet selvfølgelig
var ment for menigheten av "urnordmenn". Selv om jeg nå måtte
innse at jeg hadde status som inntrenger, tok jeg meg likevel den
frihet og poste en kommentar til Storhaugs betraktninger:
Sammenligningen med M. Michelets karakterisering av nå avdøde
Steinar Lem er ikke bare søkt. Den vitner også om at Storhaug ikke forstår hva
dette dreier seg om. Dersom det ble skrevet om Steinar Lem at han så på
muslimske barn som ugress, er det selvfølgelig usaklig ytring. Men verken påstanden,
eller at den angivelig skal ha foranlediget skåling i sjampanje i Dagbladets
redaksjonslokaler, har noe som helst å gjøre med det jeg har tatt opp her.
Saken dreier seg om at HRS videreformidlet en påstand om at afrikanere er
mentalt tilbakestående. Caesars utfall rammer ikke en enkeltstående mann på
bakgrunn av hans politiske standpunkter. Hun gir uttrykk for en grunnleggende
nedvurdering av afrikanere gjennom å fremme usanne påstander om deres biologisk
nedarvede egenskaper. Utsagnene er fullstendig generaliserende og er åpenbart
ment å ramme alle med afrikansk opprinnelse, barn som voksne, kvinner som menn.
Dersom ikke Storhaug ser hvilken forskjell det impliserer, må man virkelig
stille spørsmål ved hennes dømmekraft og om hun over hodet har noen som helst
forståelse for hva rasisme er. Det kan godt være at HRS ikke var på det rene
med hva som faktisk stod skrevet i Caesars tekst. I så fall er det for så vidt
greit. Når man samtidig i ettertid ikke er villig til å ta entydig avstand fra
innholdet i teksten, er det svært mildt sagt ikke greit i det hele tatt.
Michelets sikkert uriktige
uttalelser om Steinar Lem, skal altså være å sammenligne med karakteristikker
av en hel folkegruppe som mentalt tilbakestående. I følge HRS er det første den nedrigste
påstanden som tenkes kan,
mens det siste altså er intet mindre enn en «knivskarp kommentar».
"Etter å ha lest en del av dine skriverier har jeg innsett at du konkluderer akkurat slik som du vil, helt uavhengig av om hva som er motargumenter. Når jeg foreslår at du slutter å lese Caesars essay, er det knyttet til det samme. Synspunkter en ikke deler burde være et godt utgangspunkt for debatt, men der er åpenbart ikke du."
SvarSlettJeg tror Karlsen mistenker deg for å være veldig kritisk innstilt til HRS og deres ståsted, ergo er det bortkastet å diskutere med deg. En merkelig holdning fra en presumptivt seriøs, tolerant og ideell organisasjon.
Jeg syns du gjør en god jobb med kommenteringen og konfronteringen din. Ekstremhøyre har lagt seg til en språkanvendelse der de glir unna tydeliggjøring og det er viktig å sette lyskasteren på, så og si. Bra med alle som klarer det!
SvarSlettJeg legger for tiden merke til at Storhaug i http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=17397 definerer HRS nå mere som en "politisk tenketank": "- Human Right Service er en politisk tenketank. Vi jobber med å dokumentere de faktiske forhold og komme med forslag til politiske løsninger."
Jeg har til nå trodd at de definerte seg som en menneskerettsorganisasjon/verdibasert org. og mottok statsstøtte som sådan i demokratisk ånd. Hvis det er slik at de er politiske tenketank lurer jeg på hvordan det er med forholdet til statsstøtte da? http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/19971998/stmeld-nr-44-1997-98-/1.html?id=191822
For øvrig ble jeg overrasket, har ikke lagt merke til denne definisjonen før hos dem, og lurer på om det er en vending i HRS sin profilering og innretting mot det politiske liv, i samsvar med europeisk ekstremhøyres trend.
Det har vel lenge vært klart at HRS har mottatt statsstøtte på falske premisser. Riktignok har beløpet blitt redusert en god del gjennom de siste årene. Politisk tenketank? Ja, kanskje det? Men tenkningen har de vel egentlig out-sourcet til Helle Merete Brix, Julia Caesar, Bruce Bawer og Geert Wilders.
SlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett