torsdag 28. februar 2013

Var og følsom rasisme?


Av siste nummer av tidsskiftet Samtiden går det fram at Ole Jøren Anfindsen ikke lenger er ansatt i Det Norske Veritas. I følge Vårt Land sier Anfindsen at han fikk sparken på grunn av «… samfunnsengasjementet hans, kombinert med negativ medieomtale etter vitnemålet i tingretten». Avisens journalist legger for egen regning til dette: «Anfindsen er opptatt av raseteorier og har blant annet hevdet at ulike raser har ulik intelligens».

Denne tilføyelsen gjør Hans Rustad og document.no opprørte og mener den kristne dagsavisen med dette ikke opptrer «spe­si­elt kris­te­lig». Videre skriver Rustad: «Anfind­sen har sagt og skre­vet mye rart. Han tar i temaer andre lar ligge. Men det at han er klø­nete og ser ut til å mangle en viss finger­spitzen­ge­fühl for omgi­vel­sene, betyr ikke at han tar feil i alt eller at han er moralsk for­kas­te­lig».

Nå bør det ikke herske tvil om at Anfindsen faktisk mener at dersom den geografiske fordelingen av folk av afrikansk herkomst ikke kontrolleres tilstrekkelig, vil den afrikanske «rasen» utgjøre en biologisk trussel mot den «hvite rasen». Dersom Rustad virkelig mener at slike oppfatninger ikke handler om annet enn manglende «fingerspitzgefühl», hvor står han så selv i forhold til teorier om raser, intelligens og innvandring?
Det kan altså virke som Anfindsens rasisme i seg selv ikke er problemet for Rustad, men at rasismen blir formidlet på en måte som ikke er tilstrekkelig var og følsom. Mon tro om Rustads reaksjoner ville ha vært tilsvarende dersom noen tok til orde for at hvite europeere burde nektes å bosette seg eller endog nyte lengre ferieopphold i andre verdensdeler, med den begrunnelse at «den hvite rasen» representer en trussel mot verdens ikke-hvite befolkning?

13 kommentarer:

  1. Anfindsen er en høflig mann som jeg for min ikke klarer å mislike som person. Men sakens fakta er likevel at han har en klar rasistisk posisjon (som er noe langt mer enn "innvandringskritikk" - Vårt Lands eufemisme). Rasismen er ikke mer spiselig om den fremføres i en forsiktig og dannet form.

    SvarSlett
  2. Det er vel på sett og vis OJA sin strategi å forfekte en "dannet" rasisme, samtidig som han forsøker å vitenskapliggjøre den ("det vi nå vet om menneskenaturen" etc.). Jeg har imidlertid opplevd at den dannede fasaden har slått alvorlige sprekker, når jeg har utfordret ham i debatter på internett.

    SvarSlett
  3. Øian: "utgjøre en biologisk trussel mot den «hvite rasen»" Hvor har du dette fra? Og hvor på internettet kan vi finne den sprukne fasade?

    SvarSlett
    Svar
    1. Anfindsen bruker kanskje ikke dette uttrykket selv, men det ‘biologisk trussel’ betegner konsekvensen av resonnementene hans. Afrikanere er av natur «usiviliserte» og representerer derfor en trussel i kraft av "rasens" biologiske egenskaper, mener Anfindsen. Alt dette kommer klart fram i bokutgivelsen Selvmordsparadigmet og en rekke debattinnlegg på Vårt Lands debattforum. verdidebatt.no.

      Slett
  4. Du har ofte mye fornuftig å komme med, Øian. Men jeg synes du omtaler meningsmotstandere på en uredelig måte.

    Hvis hypotesen stemmer om at mislykkede stater er det som følge av alt annet enn biologi, da kan senke skudrende. Men kan vi være /helt/ sikre på det? Hvis vi ikke kan være /helt/ sikre, spiller vi ikke da et høyt spill på lang sikt?

    Jeg opplever at Anfindsen er mer drevet av føre-var-prinsippet, enn av et ønske om ramme etniske grupper.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mye vi ikke kan være helt, helt sikre på i verden. Hvorfor skal ikke føre var prinsippet gjelde på de flest andre områder også?
      Med tanke på hvor genetisk homogent mennesket er, i sammenligning med andre pattedyr, er det uansett usannsynlig at afrikanere skal ha blitt så dramatisk forskjellige fra andre befolkninger som Anfindsen vil ha det til. Pigmentering, hårtyper og andre synlige forskjeller representerer ganske ukompliserte genetiske sammenhenger. Når det gjelder for eksempel mentale egenskaper regner man med at de genetiske sammenhengene er så komplekse at det ville kreve en evolusjonsprosess som er lenger en homo sapiens historie for at naturlig seleksjon skulle skape de forskjellene Anfindsen hevder finnes. Det finnes for øvrig ikke grunnlag for å generalisere om en afrikansk «rase». For det er på dette kontinentet man finner størst genetisk variasjon. Med andre ord er det større genetisk variasjon innen den afrikanske befolkningen enn hva man finner dersom man sammenligner den afrikanske befolkningen med den europeiske. Om Anfindsen driver med føre-var-prinsipp, kommer vi ikke unna at konsekvensene er at afrikanere spesielt blir rammet.

      Slett
    2. For ordens skyld, så synes jeg du gjorde en god jobb med avsløringene av retorikken som lå på HRS sine sider, og du fortjener honnør for det.

      "Det er mye vi ikke kan være helt, helt sikre på i verden. Hvorfor skal ikke føre var prinsippet gjelde på de flest andre områder også?"

      I tilfeller hvor valgene er irreversible og konsekvensene potensielt sett kan bli altomfattende, da er det særs viktig å legge føre-var-prinsippet til grunn.

      "Om Anfindsen driver med føre-var-prinsipp, kommer vi ikke unna at konsekvensene er at afrikanere spesielt blir rammet."

      Ja, *konsekvensene* vil blant annet være at innvandringstempoet blir skrudd ned, men *motivet* til Anfindsen er noe ganske annet.

      Som en seriøs samfunnsdebattant så synes jeg du bør holde deg for god for å tillegge andre motiv de ikke har... At Anfindsen er drevet av at ønske om å ramme andre, tror jeg like lite på som at Hylland Eriksen er drevet av et ønske om å gjøre den opprinnelige befolkningen her til lands til en minoritet. Like tullete og lite destruktivt for debatten.

      Dette er litt off topic, men hvis du mener at det er så godt dokumentert at innvandringspolitikken ikke kan få alvorlige konsekvenser, så kan jeg nevne følgende scenario:

      Europa ender opp med parallellkulturer istedenfor smeltedigler (tendensene til dette ser man dessverre allerede). Vi bruker opp både olje og andre ressurser og Europas økonomi faller utfor et stup og krasjlander så stygt at "den store depresjonen" er lagt å foretrekke. Da er faren overhengende for at nye syndebukker pekes ut og vi kan få 30-tallet om igjen, bare med nye aktører. Ingen ønsker dette.

      Hensikten med kommentaren min er ikke å overbevise deg om at føre-var-prinsippet er viktig og riktig i denne sammenhengen, men jeg mener du bør anerkjenne at andre mener det.

      Motviene hans er oppsummert her:
      http://www.honestthinking.org/no/pub06/HT.2006.03.15.OJA.JTA.Innvandringspolitisk_manifest.htm

      Hvis du mener argumentene til Anfindsen er tynne eller synes han bør ordlegge seg på en helt annen måte, så - for all del - både kritiser og debatter. Men gjengi andres synspunkter, meninger og oppfatninger på en redelig måte.

      Slett
    3. Her tror jeg du misforstår, Anonym. Delvis av den grunn, kommer det her et laaangt svar:

      Jeg har aldri vært opptatt av Anfindsens personlige motiver som sådan. For øvrig er Anfindsen selv svært opptatt av mine motiver, som stadig vekk påstår er av det uhederlige slaget (senest i Klassekampen i går). Når jeg skrev «Om Anfindsen driver med føre-var-prinsipp, kommer vi ikke unna at konsekvensene er at afrikanere spesielt blir rammet» handler det ikke om Anfindsens personlige motiver, men nettopp om KONSEKVENSENE dersom hans raseideologi skulle realiseres politisk.
      Spesielt etter 22/7 har han for det meste unngått å komme direkte inn på disse tingene. I steder bakes det inn i halvkvedede viser om «etiske dilemmaer» og «moralfilosofi». Andre ganger har han talt klart og tydelig om at for mange afrikanere (uten å spesifisere noen mengde) vil true den hvite rasen og den europeiske sivilisasjonen. Boktittelen ‘Selvmordsparadigmet’ er jo tett knyttet til dette resonnementet). Med andre ord må den geografiske distribusjonen av folk av afrikansk herkomst kontrolleres, for å unngå at denne populasjonen skal utgjøre en biologisk trussel.
      Jeg er klar over at Anfindsen selv ikke bruker uttrykket biologisk trussel, men tar man hans raseideologi på alvor, er det jo det hans argumenter innebærer. Dette blir kanskje ennå tydeligere dersom vi ser nærmere på en annen side ved raseideologien, som det har vært mindre oppmerksomhet om. For Anfindsen har også målbåret en forestilling om at ikke bare raseidentiteter, men også etnisk og nasjonale identitet er genetisk betinget. På samme måte som en far instinktivt vil forsvare sitt barn med alle midler, vil medlemmer av samme «rase» eller etniske gruppe (om det så dreier seg om millioner) instinktivt forsvare et annet tilfeldig medlem på samme vis. Med andre ord er rase, etnisitet og nasjon primære identiteter som av genetiske årsaker alltid vil ha fortrinn ovenfor f.eks. vennskap med individer av andre raser, etnisiteter eller nasjoner. Dersom en svart venn og en hvit person jeg ikke kjenner var i ferd med å drukne, ville jeg visstnok rent instinktivt prioritere å redde den ukjente, hvite personen og la min mørkhudede venn lide drukningsdøden.
      Så vidt jeg forstår er tanken at prinsippet om «genetisk likhet» i en viss grad kan «temmes» ved hjelp av kulturelle normer og verdier i sivilisasjoner befolket av intelligente medlemmer med evne til å legge bånd på egne impulser. Siden afrikanere representerer en usivilisert rase som mangler disse egenskapene, er slutningen at prinsippet om «genetisk likhet» får utfolde seg tilnærmet uhemmet blant svarte mennesker. Bare av den grunnen representerer folk med afrikansk «blod i årene» en potensielt voldelig trussel mot hvite. Mao ligger det her en implisitt forestilling om at folk av afrikansk opphav i stor grad er styrt av aggressive og voldelige impulser, og bare av den grunn kan komme til å drepe vilkårlige hvite personer av ikke andre årsaker enn at de er hvite og ikke svarte. Dersom Anfindsen faktisk tror på dette selv, noe vi må gå ut fra at han gjør, siden han selv har promotert ideene, har jeg vondt for å tro at han har et spesielt avslappet og empatisk forhold til folk som tilhører den afrikanske «rasen».

      Slett
    4. Takk for et fyldig, grundig og interessant svar, Øian.

      Jeg har grublet mye på hvorfor vi i Vesten bruker så skammelig lite rikdommen vår på å hjelpe andre som sårt trenger det, og det tankeeksperimentet ditt er ganske interessant. Det berører noe av det mest ubehagelige og sentrale i debatten. Men jeg tror du trekker det litt lengre enn hva Anfindsen gjør (hvis du har kilder som viser at han sammenligner en svart *venn* og hvit *ukjent*, så setter jeg stor pris på om du kunne linket!).

      Hva tenker du om disse tankeeksperimentene om «kin»:
      1) En koreaner har valget mellom å enten redde et kinesisk søskenbarn fra drukningsdøden eller en annen landsmann vedkommende ikke kjenner. Hvem ville han valgt?

      2) En koreaner har valget mellom å redde en ukjent koreaner fra drukningsdøden eller to usbekere. Hva ville han valgt?

      Grunnen til grubleriene mine rundt dette, er hvorfor vi i Vesten bruker så lite penger på å hjelpe andre i nød og elendighet. Som et tankeeksperiment: Hvis det var hungersnød og katastrofe på Island, ville vi da åpnet lommebøkene våre i større grad enn hvis det samme rammet et land i Asia?

      Jeg skulle til å skrive at jeg håper svaret er nei, men mistenker at det er ja. Men vi i Vesten gjør vi jo alt for lite i katastrofeområder - generelt sett. Vi gir ikke så det monner, ikke til Haiti, ikke til andre fattige land.

      Jeg ser absolutt farene ved å legge for stor vekt på biologi i politikken. At man ikke nøyer seg med å gjøre innvandringen mer beskjeden, men heller setter i verk tiltak som rammer hardt. Inntrykket mitt er at Anfindsens anliggende er å prøve å få til en innvandringspolitikk som han finner bærekraftig i det lange løp, og det er det.

      Hvis vi setter det helt på spissen, og antar at i en fjern fremtid vil Norge ende opp med samme befolkningssammensetning som Sør-Afrika, føler du deg da helt trygg på at bærebjelkene i samfunnet vil bestå? Jeg håper at Flynneffekten m.fl. vi gjøre at alt ville gått bra - kall meg gjerne pessimist - men jeg har min tvil.

      Når du skrev om Anfindsens strategi om å forfekte en "dannet" rasisme, så synes jeg det lå tungt mellom linjene at det skulle være drivkraften hans. Men hvis du mener deg misforstått, så kan vi gjerne la det ligge. Helt i orden.

      Slett
    5. Med koreaner, mener jeg sørkoreaner (som hører til Vestens overflodssamfunnen).

      Slett
  5. Nei, Anfindsen er ikke rasist: han hevder ikke at andre raser eller etniske grupper er mindre verdt enn andre fordi de tilhører annnen etnisitet enn han selv. Det eneste han hevder er at han ikke ønsker mennesker uten samfunnsbyggende kompetanse og evner i vestlige samfunn og det er da helt uproblematisk? Innimellom kan man lure på hvor dere bedrevitere har huet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Anfindsen skriver selv:
      "Neivel, dersom «rasist» kun er å forstå som en nøytral betegnelse på en person som mener at rase er et meningsfullt begrep samt en viktig identitetsmarkør, at det finnes signifikante raseforskjeller i intelligens og andre mentale disposisjoner, og at rase derfor er en faktor som etablerer visse rammebetingelser for hva slags samfunn det i praksis er mulig å realisere, da er det selvsagt ikke noe problem å bli omtalt med dette begrepet."

      Slett
    2. Det jeg som "bedreviter har i hue" er kunnskapen om at Anfindsen hevder at afrikanere av natur er en tilbakestående "rase", fordi de i følge ham er preget av lav intelligens og sterke drifter. For det første har han ikke noe vitenskaplig grunnlag for å påstå dette, selv om han i herdig forsøker å påstå det motsatte. For det andre er dette ikke noe annet enn god gammeldags rasisme.

      Slett