torsdag 3. januar 2013

Ligger nøkkelen til norsk kultur i genene?

Hadia Tajik er ikke Jon Hustads kulturminister. Årsaken forteller han om i en kronikk i Aftenposten. Hun unnlot nemlig i sitt svart til Tybring-Gjedde å sammenligne en norsk og en pakistansk samfunnsmodell:
Neste gong ho får eit spørsmål om kva norsk kultur er, kan Tajik samanlikna pakistansk og norsk kultur. Eg kjenner meg sikker på at ho vil finna skilnader. Og så kan ho fortelja oss kva for samfunnsmodell ho meiner gjev best resultat, og om folk i det minste ikkje har ein bitte liten grunn til å uroa seg.
Nå kan man spørre seg hvorfor i all verden Tajik skulle redegjøre for om hun finner en pakistansk eller en norsk samfunnsmodell best. Er det over hodet noe som helst som tyder på at hun faktisk mener en pakistansk samfunnsmodell er forbilledlig? Hvor mange innbyggere i Norge med pakistansk bakgrunn er det som mener noe slikt egentlig? Dessuten, her er det jo ikke snakk om kultur, men om samfunn. De to begrepene betegner ikke det samme, noe Hustad tilsynelatende har vanskeligheter med å forstå. Selv om Hustad kanskje gjør forsøk på noe annet, ender han opp med et essensialiserende kulturbegrep der norsk kultur og samfunn reduseres til protestantisme og pietistiske tradisjoner.
Dei landa som har minst statsskuld, er land der fleirtalet er protestantar. Dei nordiske landa har det til felles at dei aldri har gått konkurs, anten dei har vore borgarlege eller sosialistisk styrt. Dette er kultur, og det er nær unikt i verdssoga.
Her er det «oss» nord-europeiske protestanter mot den korrupte røkla av katolikker og asiater. Polske håndverkere og studenter med pakistanske foreldre truer norsk kultur fordi deres forfedre ikke var protestanter.
I Noreg er vi framleis meir eller mindre umedvitne prega av reformasjonen og pietismen. Ein lutheranar står åleine framføre sin Gud, det dårlege samvitet ber mange nordmenn med seg - om enn ikkje i så sterk grad som i Tyskland eller Sverige.
Dette er vel ikke noe annet enn the clash of civilizations om igjen, og samtidig ikke så forskjellig fra Geert Wilders retorikk om de gjeldskriserammede «hvitløkslandene» i Sør-Europa, befolket av individer uten arbeidsmoral og samfunnsansvar.

Kultur er i følge Hustad «eitt eller anna» som alle nordmenn vet hva er og som binder oss sammen. Det har han nok også rett i. Men nettopp fordi kultur er «eitt eller anna» kan vi ikke tenke på det og snakke om det i andre former enn stereotypier og myter om oss selv og om de andre. Dermed er det lett å ende opp med essensialiserte dikotomier, slik Hustad gjør når han karakteriserer nordmenn som «ukorrupte, løsningsorienterte og fleksible», mens "de andre" uvegerlig (om enn implisitt) blir det motsatte.

Hustad kan ha rett i at pietismen og protestantismen har satt sine spor i en prototypisk norsk væremåte. Men er dette alt? Er det slik å forstå at det sosialdemokratiske velferdssystemet som gjennomsyrer det norske samfunnet primært er produkt av pietistiske tradisjoner og protestantisk arbeidsetikk som verken polakker eller pakistanere deler med oss? Kan man virkelig ikke føle seg som del av samfunnet og identifisere seg med det forestilte fellesskapet Norge dersom ens foreldre er innvandret fra det katolske Polen og muslimske Pakistan? Selv om det kanskje ikke er direkte tilsiktet, er jeg redd vi her skimter en underliggende logikk som sier at man ikke kan være norsk uten lange slektsrøtter i landet. En annen sentral figur i det såkalte Facebook-høyre, Nils Rune Langeland, uttalte jo for en tid tilbake at barn av pakistanske innvandrere under ingen omstendighet vil kunne bli som «oss». De skal nemlig bære i seg egenskaper som gjør dem ute av stand til å knekke den mystiske koden til dette «eitt eller anna». Er det dermed slik å forstå at nøkkelen ligger i genene?

Hustads argument er at når det hvert år flytter flere personer til Norge enn det antallet som fødes, trues det som vi nordmenn gjennom generasjoner skal ha bygd opp i fellesskap. Det er altså dette «ett eller annet» (som Hustad & co. riktignok likevel ser seg i stand til å konkretisere som «tillitssamfunnet» med røtter i protestantisk pietisme) står altså for fall. Hvem er så innvandrerne i Hustads forestillingsverden? Det er åpenbart ikke flittige studenter med foreldre fra Pakistan eller hardtarbeidende polske håndverkere (som «løsningsorienterte og fleksible» nordmenn gladelig betaler svart). Her stemmer ikke Hustads kart med terrenget. Han må se en annen vei og vender i stedet blikket mot skattesnytende, pakistanske drosjesjåfører i Oslo. Dette er innvandrerne i et nøtteskall, mener han åpenbart.

Nå forholder det vel seg slik at "Lille-Røkke" og hans medsammensvorne videreutviklet en godt innarbeidet praksis de overtok fra de norske drosjesjåførene (som kanskje var katolske alle sammen…?). Men dersom det virkeligheten hadde vært slik Hustad synes å tro, at pakistanske drosjesjåfører av rent kulturelle årsaker snøt det nasjonale fellesskapet for store summer, kan vi dermed også ta for gitt at deres barn opptrer like ens?

Som mennesker er vi avhengig av kultur. Kultur gir oss verdier og normer å holde fast ved og kultur gir oss kunnskap og symboler til å forstå verden med og kommunisere med andre gjennom. Men det er det virkelig slik at vi er bundet til å leve innenfor én og samme kulturelle tradisjon. Selvfølgelig ikke. Et slikt perspektiv fornekter at mennesker er sosiale vesener og at vi dermed også har transformative egenskaper der kultur er redskap og ikke en tvangstrøye.

At noen er av pakistansk eller polsk opprinnelse er for så vidt et biologisk faktum. Men av dette følger det slettes ikke at man er født til å videreføre tradisjonene som noen har bestemt definerer polsk eller pakistansk kultur. Det siste ville bare være tilfellet dersom identitet som polsk eller pakistansk i virkeligheten var en biologisk raseidentitet. Og de aller fleste vil vel være enige i at slik forholder det seg ikke?

Hovedproblemet med den tenkemåten og argumentasjonsformen som Hustad representerer er at man forveksler kultur med samfunn og verdisystemer med individer. Innvandrere reduseres til stereotypiske og mytiske forestillinger om «de andre». Det siste gjør det riktignok mulig å tenke på og snakke om norsk kultur som noe konkret, avgrenset og kontinuerlig. Samtidig formidles det en beskjed om at folk med utenlandsk opprinnelse er å betrakte som støpt i kulturell leire som er uforenlig med «vår egen». Med et slikt utgangspunkt legger man ikke akkurat til rette for at innvandrere skal kunne integrere seg i det norske samfunnet og derigjennom «ta til seg» norsk kultur, gjør man vel?

2 kommentarer:

  1. "Dessuten, her er det jo ikke snakk om kultur, men om samfunn. De to begrepene betegner ikke det samme, noe Hustad tilsynelatende har vanskeligheter med å forstå."

    Nettopp. Formelen synes å være samfunn=kultur. Og kultur har som kjent erstattet gener (rase) og med kultur mener mange i praksis religion, altså: kultur=religion.

    Som NR Langeland sier det: "Alle burde lære av de arbeidsomme pakistanske jentene. Men de kommer aldri til å knekke den europeiske koden. De kommer aldri til å forstå hva dette egentlig handler om. Det gjør ikke vi heller, intellektuelt, men vi bærer det med oss, erfaringsmessig."

    Eller Hans Rustad:
    "Det er ikke hennes hudfarge, som er mørk, men det er kulturen hun bringer med seg og puster ut: det er som å se et marsvesen ved høylys dag. Ingen må komme å fortelle meg at det ikke er et sjokk å møte et vandrende svart telt på Gol!"

    Kultur henger altså ved oss på samme måte som våre gener, dermed: pakistanere degenerer det norske samfunnet.

    Jeg sier ikke at Hustad og CTG er rasister, men mer eller mindre ufrivillig fremmer de ideer som ikke skiller seg seg stort fra raseteori.

    SvarSlett
  2. Forøvrig viser Hustad at (heller ikke) han skjønner det som Tajik uttrykkelig forklarte: at hun snakket om den "norske kulturen" som faller innenfor hennes politiske ansvarsområde. At Hustad og CTG øyensynlig tror at kulturdepartementet beskjeftiger seg med nordmenns køkultur og vilje til å betale skatt, vitner om en kunnskap om det norske samfunnet som trolig ville stått til stryk på en statsborgerskapsprøve.


    Hva blir det neste? At miljøvernminister Solhjell får spørsmål om hans mening om "Hjernevask"-debatten om arv kontra miljø, og kan han vennligst definere "miljø" i denne sammenhengen?

    SvarSlett