mandag 3. desember 2012

Platt, dumt og pinlig!

Rabaldret omkring Thomas Hylland Eriksens formulering «dekonstruksjon av majoriteten» (som jeg omtalte i det forrige innlegg her på bloggen) nådde et slags klimaks med en kronikk i Aftenposten for vel en uke siden. Her ble ikke bare objektet for dekonstruksjonen forandret til "demokratiet». Hylland Eriksen ble også gjort medansvarlig for tragedien den 22/7 i fjor. For hans ord skal nemlig ha fått begeret til å flyte over for ABB.

Noen mener Aftenposten begikk en blunder ved å trykke kronikken. Hans Rustad hevder derimot at kronikken var et fruktbart forsøk på "å ta debatten videre". Hvilken debatt? Jo, det har visstnok å gjøre med at etter Behring-Breiviks udåd skal det ha blitt slått fast at «ord er farlige». Med referanse til Hans Rustads innlegg om det samme på document.no, undrer Ole Jørgen Anfindsen seg over hvorfor  uttrykket «dekonstruksjon av majoriteten» ikke blir gitt stemplet "farlig". For denne ordbruken skal nemlig ha skapt både frustrasjon og aggresjon i befolkningen. Derfor må Hylland Eriksen være like ansvarlig som enhver annen som har skapt raseri oss noen, mener altså Rustad og Anfindsen.

De to herrene har vel vært blant de mer aktive når det gjelder misbruk av det nevnte utsagnet. Selvfølgelig har de selv forstått at «dekonstruksjon av majoriteten» på ingen måte viser til politiske ambisjoner om å rive nasjonen i stykker og overlate den til muslimer og afrikanere (Anfindsen er som kjent av den oppfatning at afrikanere spesielt representerer en biologisk trussel mot Norge som en hvit nasjon!). Like fullt har de to bidratt til å skape dette inntrykket.

Jeg er ganske sikker på at både Rustad og Anfindsen forstår svært godt at det er en avgjørende forskjell her. En ting er å gi uttrykk for oppfatninger som skaper frustrasjon og raseri hos andre. Slikt hender jo stadig vekk. At det også skjer i det offentlige rom er en uunngåelig følge av demokratiet og ytringsfriheten. Noe annet er å anvende retorikk som framstiller bestemte folkegrupper som fiender, slik f.eks. Anfindsen selv har vært en sentral bidragsyter til. Selvfølgelig innser de denne forskjellen. Når de likevel later som de ikke gjør det, blir det hele ennå mer platt, dumt og pinlig.

2 kommentarer:

  1. Jeg forstår egentlig ikke hva som er Rustads poeng, bortsett fra at han mener Bandehy blir behandlet nedlatende.

    Rent konkret virker det pussig at å påstå at formuleringen «dekonstruksjon av majoriteten» har provosert folk flest. Jeg har aldri merket meg akkurat denne formuleringen, som vel finnes et sted inne i THEs omfattende tekstproduksjon.

    SvarSlett
  2. Vel, formuleringen stammer egentlig fra et intervju som ble publisert på CULCOMs hjemmesider og deretter begjærlig grepet og misbrukt, blant annet av de to nevnte herrer, samt Fjordman og han andre du vet... Faktisk kan Rustad for en gang skyld ha et slags poeng med tanke på Bandehy. Her tenker jeg ikke på hans påstand om at kronikken representerte et fruktbart debattinnlegg, men at det ensidig er Aftenposten og ikke kronikkforfatteren som angripes. Hadde Bandehy het Olsen og vært medlem av Fremskrittspartiet, hadde neppe det skjedd.

    SvarSlett