tirsdag 26. februar 2013

Problemer med ordforståelse og selektivt minne

En ting er at Rita Karlsen og Hege Storhaug i Human Rights Service ikke er fortrolig med betydningen av ordet konspirasjon. Noe annet er at Aftenpostens debattredaktør ikke tar tak i det. I løpet av en uke har vedkommende sluppet igjennom to innlegg fra HRS der begrepet åpenbart brukes feil. Konspirasjon betyr jo sammensvergelse eller komplott. Overskriftene ‘Stadig mer konspiratorisk’ og ‘Konspirasjonene lever’ kan derfor forlede en stakkers leser til å tro at Karlsen og Storhaug beskylder Antirasistisk senter for i skjul å gjøre felles sak med andre for å oppnå et hemmelig mål. Når man leser tekstene, går det likevel til slutt fram at det de to egentlig vil uttrykke (tror jeg) er at de etter egen oppfatning helt urettmessig har blir tillagt noen bestemte synspunkter og holdninger.

Men dette er vel bagateller, i det minste i sammenligning med Rita Karlsens svært selektive minne, slik det kommer til uttrykk i det siste innlegget i Aftenposten i dag. Hun har visst ikke gjort noe annet enn å publisere «en artikkel hvor det vises til forskning om gjennomsnittlig IQ i ulike land». Av en eller annen grunn har hun helt glemt at det i samme artikkel konkluderes med at innvandring fra afrikanske land er ensbetydende med «masseimport av psykisk utviklingshemmede». Men slikt er selvsagt fort gjort å glemme, sånn i farten…

fredag 22. februar 2013

"Julia Caesar" og Human Rights Service serverer tynn suppe

For dem som har fulgt med i bruduljen mellom Antirasistisk senter og Human Rights Service i Aftenposten og i diverse FB-tråder i de senere dagene: Inntrykket man sitter igjen med er at sistnevntes frontalangrep, der det hevdes at Antirasistisk senter framsetter teorier om rasistisk konspirasjoner blant nordmenn flest(!), er et ynkelig forsøk på å avlede oppmerksomheten fra hvordan Human Rights Service stadig vekk assosierer seg med aktører som gir tilkjenne ytterliggående standpunkter når det gjelder islam, muslimer og innvandring. Blant annet har man sett seg tjent med å offentliggjøre tekster med rasistisk innhold forfattet av den anonyme svenske bloggeren «Julia Caesar».

I dag fikk «Julia Caesar» nok en gang spalteplass på Human Right Service sin hjemmeside. Denne gangen blir vi presentert for noe som skal være et forsvar for påstanden om at afrikaneres innvandring til Sverige er ensbetydende med «masseimport av psykisk utviklingshemmede». Hun skal ikke ha påstått at afrikanere flest er å sammenligne med psykisk utviklingshemmede. Derfor lyver Antirasistisk senter, påstår «Julia Caesar». Karakteristikken gjelder visstnok bare for om lag halvparten av den afrikanske befolkningen. Dessuten skal det foreligge forskning som understøtter dette. Den anonyme svenske journalisten skriver blant annet dette på Human Rights Service sin hjemmeside:
”I krönikan «Befolkningsutbytet» den 24 september 2011 redogör jag för forskningsresultat om genomsnittlig IQ i en lång rad länder. Värdena är genomsnittliga, vilket innebär att många individer ligger högre än genomsnittet. Det låtsas ARS inte om. De låtsas inte heller om att gränsen för utvecklingsstörning vid IQ 70 är en officiellt vedertagen gräns, utan försöker få det att framstå som någonting jag har hittat på för att jag är «rasist»”.

Visp! Så er det ikke rasistisk likevel å påstå at afrikaneres innvandring til Sverige er ensbetydende med "masseimport av psykisk utviklingshemmede". Men er det virkelig så enkelt? Selvfølgelig ikke. "Julia Caesar" forsøker å gjemme sine karakteristikker bak den beryktede evolusjonspsykologen Helmut Nygård og bak ting den innbitte rasisten Ole Jørgen Anfindsen har skrevet. Hun kunne ha tatt seg bryet med å sette seg litt bedre inn i hva hun faktisk henviser til. Da ville hun ha sett at de såkalte forskningsresultatene det er snakk om er del av en klart rasistisk agenda. Hun ville også ha blitt nødt til å ta hensyn til at forskningen har blitt kritisert sønder og sammen fra flere hold og i alle tilfeller av høyst kompetente forskere.
Den gjennomsnittlig IQ-scoren «Julia Caesar» viser til har man kommet fram til gjennom bruk av metoder som på ingen måte er holdbare. Gjennomsnittet er beregnet ut fra resultater av flere til dels svært forskjellige IQ-tester foretatt gjennom flere tiår ulike steder i Afrika, og ofte under svært tvilsomme omstendigheter. F.eks. ble en av testene gjennomført på et barnehjem i Etiopia rett etter en større sultkatastrofene. Folk som knapt har holdt penn og papir i hånden før, og som ikke har noe forhold til grafiske framstillingsformer  gjennom bruk av søyler og diagrammer, har dessuten dårlige forutsetninger med tanke på å gjennomføre testene. Testene som har blitt brukt har vært utformet på måter som gjør at det som måles er hva testpersonene vet fra før og i mindre grad evnen å ta til seg ny kunnskap.

Det hersker på ingen måte enighet blant fagfolk om at IQ-score viser til noe arvelig. I tillegg er det grunn til å understreke at IQ ikke er et annet ord for intelligens, men et statistisk mål på noe man en gang ikke helt vet hva er (‘intelligens’). IQ-tester som for ikke lenge siden ble gjennomført i USA, viser at afroamerikanske og hvite studenter scorer omtrent likt når disse testene er rettet inn mot å måle evnen til å ta til seg ny kunnskap, og ikke bare hva studentene vet fra før. Beregninger av gjennomsnittscore for IQ-tester gjennomført i Europa for 50 år siden, viser omtrent samme resultat som man har kommet fram til for afrikanske land i dag. Var store deler av Europas befolkning mentalt tilbakestående for et halvt hundre år siden? Nei, selvfølgelig ikke. Forskjellen i gjennomsnittlig IQ-score for Europa i dag og for 50 år siden kan ikke forklares med genetiske endringer i den europeiske populasjonen. Differansen har i første rekke å gjøre med økning i generell levestandard og i utdanningsnivå.
Det er godt kjent at de som står bak forskningsresultatene "Julia Caesar" bruker til begrunne sin omtale av afrikanere som psykisk utviklingshemmede, er del av en rasistisk agenda. Over flere tiår har en håndfull evolusjonspsykologer, støttet av en finansieringskilde som opprinnelig ble opprettet av en amerikansk nazist på slutten av 30-tallet (The Pioneer Fund), argumentert for at den afrikanske «rasen» er underlegen den såkalte kaukasiske «rasen». Forskningsresultatene har derfor blitt presentert som om det dreier seg om et mål på mentale egenskaper som i hovedsak er genetisk bestemt. Konklusjonen som gis er at krig, kriminalitet og fattigdom i Afrika er noe naturgitt og dermed uunngåelig.

Påstandene om at afrikanere er en mindreverdig «rase» har videre blitt forsøkt underbygget med høyst spekulative evolusjonsteorier om forskjeller mellom kaldt og varmt klima. Det varme klimaet som preger det afrikanske kontinentet har stilt folk ovenfor færre og enklere utfordringer enn populasjoner som levde under kalde klimatiske forhold. Følgelig har det blitt påstått at afrikanere som følge av naturlig seleksjon har endt opp som mindre intelligente individer, med lav grad av impulskontroll og sterk seksualdrift, som egoistiske, tyvaktige og voldelige etc.. Kort sagt dreier dette seg om et forsøk på å vitenskapeliggjøre de kolonialistiske mytene vi kjenner godt fra før.
Den spekulative raseteorien tar for øvrig ikke hensyn til at moderne populasjonsgenetikk viser oss det meningsløse i å betrakte afrikanere som en rase i genetisk forstand. Til det er afrikanere alt for genetisk forskjelligartede. Faktisk er sjansene større for at det er mer genetisk variasjon mellom to tilfeldig utvalgte afrikanere enn mellom en tilfeldig utvalgt afrikaner og europeer.

Human Rights Service har en rekke ganger påstått at rasisme er en løgnaktig konstruksjon. Det er slående hvordan de motsier seg selv gjennom å bli ved med og presentere rasistisk propaganda på egen hjemmeside.